Rett før vinterferien tok HPS med seg en stor bøtte med vaffelrøre og dro til Victoria Hotell i Fredrikstad som nå huser mange flyktninger. Det å dra på et slikt besøk var veldig lærerikt og koselig. I begynnelsen var det var få folk å se, men etterhvert tiltrakk lukta av vafler og lyden av kaklende HPS-jenter til seg flere og flere.

 

En av flyktningene delte sin historie om hvordan han satt i en gummibåt over havet sammen med 300 andre mennesker uten redningsvest. Vi traff igjen en ung mann fra Syria som noen av oss hadde møtt før da noen fra skolen arrangerte tur for flyktninger til Isegran (kjent fra realityserien Anno).

De som ikke var like gode i engelsk og ikke sa så mye fikk kommunisert litt med Hanna fra klassen som snakker arabisk. Da vi spurte om hva de synes om Norge, svarte en at han synes det var så stille og rolig her, og at han oppfatter nordmenn som hyggelige og snille. Dette er noe vi selv kanskje ikke tenker så mye over. Å snakke direkte med noen som har opplevd det disse menneskene har, endrer raskt perspektivet man har på flyktningekrisen og den føles mye nærmere enn før. Etter det utrolig koselig besøket dro vi mette, fornøyde og litt klokere tilbake til Haugetun igjen. Det er ingen tvil om at vi skal tilbake.