Eier: Normisjon, region Østfold.

Byggeår hovedbygg: Opprinnelig:1913. Nåværende 1966/67.

Arkitekt nåværende bygg: Brødrene Brynhildsen, Fredrikstad.

Arkitekt administrasjonstilbygg i 1992: Veine & Karlsøen.

Arkitekt påbygg 2010: Kjell Veine

Antall bygninger: 7.

Bygningsareal: Hovedbygg: 1575 kvm, Gym-bygg: 786 kvm, Formingsbygg: 325 kvm.

 

Skolens rektorer: Ole Roaldset 1912-42, O. M. Due 1942-49, Sverre Aune 1949-60, Ola Kleiven 1960-61, Jan Iversen 1961-69, Ingar Bondevik 1969-73, Nils Svarstad 1973-84, Runo Lilleaasen 1984-89, Johan-Fredrik Soli 1989-92, Finn-Oscar Holøs 1992-95 og 1996-97. Marie Skeid 1995-96, Kai Ørebech 1997-2007, Per Morten Wiig 2007-

Folkehøyskolebevegelsen har sine røtter tilbake til den danske presten Grundtvig. Selv om Hans Nilsen Hauge og haugianere hadde kontakt med Grundtvig, ble det aldri noe av enkelte planer om å starte en folkehøyskole. Den første folkehøyskolen ble startet i 1864 og het Sagatun. Det var en frilynt skole. Den første kristne folkehøyskolen kom i gang på Heibø gård i Heddal i oktober 1893. Skolen fikk navnet Sagavoll. Når den kristne folkehøyskoletanken først ble lansert, ble det fort mange andre som også startet folkehøyskoler.

 

Slik startet det

Under Indremisjonens internatmøte på Larkollen Hotell i Rygge i 1911 holdt rektor på Viken folkehøyskole Håkon Wergeland, et foredrag om ”Den kostbare ungdomstid”. Det fortelles at forsamlingen ble dypt grepet. I forsamlingen var sokneprest i Våler Johan Martin Wisløff som da også var formann i Norges kristelige Ungdomsforbund og professor Ole Hallesby som var formann i Indremisjonen. Etter foredraget ble de enige om å arbeide for en kristelig ungdomsskole i Smaalenene. Under samlingen ble det samlet inn hele 1200 kroner og det ble oppnevnt en komitè til å fremme saken. Komiteen besto av formennene for de to indremisjonskretsene i Smaalenene, gårdbruker Nils Roer og Ole Jørgen Heier, i tillegg sokneprest i Tune Rudolf Bang, dr. Ole Hallesby og sokneprest Johan M. Wisløff. Komiteen var imponerende effektiv. De hadde tre hovedoppgaver; skaffe penger, lokaliteter og lærerkrefter. Målet var å starte skolen høsten 1912.

Hallesby skrev betydningsfulle artikler i For Fattig og Rik som fikk stor betydning for reising av flere ungdomsskoler i tiden som kom. Han sendte også ut en brosjyre i mange tusen eksemplarer i Østfold med tittelen: ”Kristelig ungdomsskole i Borgesyssel”. Penger ble samlet inn og Frøknene Røeds Hotell i Larkollen ble leid som skolelokale. O. Roaldset fra Romsdal, lærer ved Fredly ungdomsskole ble tilsatt som bestyrer.

Til medlærere hadde han Ivar Gjertsen, Mysen, frk. Gudrun Gjørstad (senere fru Handeland) som husmor, og frk. Anna Huseby (senere fru Roaldset) ble handarbeidslærerinne. Det første året hadde skolen 44 elever, 24 jenter og 20 gutter. Det ble undervist i fagene religion, norsk, regning, historie, geografi, naturfag, husdyrlære, skriving, tegning, sang, havebruk samt håndgjerning for gutter og jenter. Oppholdspengene som elevene måtte betale var 10 kroner for hele kurset som varte i sju måneder.

På et rådsmøte i Fredrikstad 3. februar 1913 møttes utsendinger fra foreningene i Indremisjonen og Ungdomsforbundet i Østfold. Her ble det fattet vedtak om å bygge, det ble laget grunnregler for skolen og forstanderskap ble valgt. Forstanderskapet hadde sitt første møte i Moss 26.mars og et nytt møte 1. april samme sted. Det var særlig to interessante tilbud om tomter, ett i Rolvsøy og en tomt i Onsøy. Det ble bestemt å legge skolen til gården Rekustad på Rolvsøy, Hans Nielsen Hauges fødebygd.

Det var ingen penger i kassen og skolen hadde ennå ikke fått noe offentlig bidrag til driften. Kalkylene lød på 70 000 kroner. Det var en svært høy sum den gang. En finans- og byggekomité ble oppnevnt og de arbeidet forbausende raskt. 1. mai ble det første spadestikket tatt og 1. juli begynte de å reise bygget. Allerede 1. november 1913 ble skolen innviet og fikk navnet Haugetun. Det var en staslig, hvitmalt stor trebygning, strålende i elektrisk lys og med sentraloppvarming som kunne ta i mot 70 elever denne høsten.

 

Den første store utvidelsen

Fra nå av ble også de tidligere Larkollenmøtene lagt til Haugetun. Det fortelles at Haugetunmøtet i 1921 samlet over 1000 deltakere. Haugetun hadde hatt en betydelig tilgang av elever og skolen måtte utvide. Haugetunmøtet i 1919 samlet inn 20 000 kroner til utvidelse av skolen. Planene lyktes og bygningene reist. Det nye store skolebygget inneholdt gymnastikksal med to undervisningsrom og handarbeidssal, seks elevrom og store kjellere med plass til tre- og metallsløyd. Skolen hadde nå en internatkapasitet på 120 elever.

I 1937 ble det noe mer utvidelse med lærerboliger og det ble også gjort plass til tre griser og fire hester.

 

Under krigen

Krigsårene ble en turbulent tid. Da krigen brøt ut måtte skolen i all hast avbryte undervisningen og sende elevene hjem. På grunn av Greåker Fort ble krigshandlingene ganske nær. Bestyrer Roaldset og sønn unnslapp så vidt med livet i behold. Enkelte kurs ble holdt under krigen, men det var svært vanskelig. Tyskerne rekvirerte skolen ved flere anledninger både til kvinnelig arbeidstjeneste og til Hirden som samlestasjon for evakuerte finnmarkinger. Etter frigjøringen var skolen hjelpefengsel for kvinner som hadde hatt forbindelse med tyskerne. Det var nå godt synlig at skolen trengte en restaurering. Skolen var begynt å bli nedslitt og umoderne. Et stort restaureringsarbeid ble satt i gang i slutten av 1940 årene og først i 1950 årene. Det gjaldt særlig internatkjøkkenet og husstellkjøkkenet. Dessuten ble et nytt husstellkjøkken innredet i gymnastikkbygget. Dette la grunnlaget til å opprette en husstellinje i 1951.

 

Nybygg, tilbygg og utbedringer

I midten av 1950 årene begynte de å vurdere større ombyggingsarbeider ved Haugetun. Tankene gikk i retning av å bygge nytt. Dette ville bli kostbart og Ungdomsforbundet trakk seg som eier og Indremisjonen ble eneeier fra 1962. Å drive skolevirksomhet var ikke Ungdomsforbundets primære oppgave.

Nytt forstanderskap, styre og tilsyn ble valgt. Finansutvalg, byggekomitè og innsamlingskomitè ble oppnevnt. Brødrene Brynhildsen, Fredrikstad fikk i oppdrag i tegne ny skole. Byggetillatelsen ble gitt 1965. Hovedentreprenører var Mysen-firmaet Murås og Myhre. De påtok seg også å bygge lærerboligene med plass til seks lærerfamilier i tre bygg. Da skoleåret sluttet sist i mai, ble ca 11 meter av gamlebygget, nordenden, revet for å gi plass til tverrfløya i nybygget. Det ble satt opp en provisorisk vegg i denne forbindelse. 12. juli 1966 kom meldingen om at Haugetun brant. Det var i den provisoriske veggen brannen startet. Lykken var at ingen elever var på skolen. De ansatte som bodde i den gamle trebygningen kom uskadd ut, men mistet alt de eide. Arbeidene på det nye bygget gikk derimot sin gang. Hovedbygget sto ferdig til innvielse 20. og 21. mai 1967. Formann i styret under byggeperioden var Søren Monsen, formann i byggekomiteen var Ragnvald Stene Johansen. Rektor i denne epoken var Jan Iversen. Nybygget kostet med inventar, parkanlegg og lærerboliger, bort i mot fire millioner kroner.

Det gikk ikke mange årene før planer om nytt gymnastikkbygg og sløydbygg ble lansert.

I 1982 kunne det nye gymnastikkbygget tas i bruk. Gymnastikksalen blir kombinert med møtesal for større arrangement, men bygget har også lokaler til sang og musikkundervisning og et lite kapell. Et nytt verkstedbygg med bl.a. sløydsal og garasjer kom også snart på plass. Leder for dette byggearbeidet var Knut Funderud. Nils Svarstad var rektor og formann i styret var Erling Danielsen.

I 1990-1991 ble det planlagt og satt i gang arbeider for å reise et tilbygg i bakkant av skolen mot vest. Det skulle romme et personalrom og kontorplasser til lærerne, til inspektør og administrasjonssjef. Dessuten ble det et rekvisitarom med kopimaskin, fax og noe arkivplass. Bygget ble ferdig til bruk i 1992 og er på 205 kvm.

Fra 2000 til 2003 fikk 8 dobbeltrom nye bad tilknyttet rommet og fire dobbeltrom ble gjort om til enmannsrom med dusj og toalett på rommet. Senere ble dusj og toalett i internatfløyene restaurert.

I samarbeid med arkitekt Kjell Veine ble det i 2010 bygd nytt inngangsparti på skolen. Den nye inngangen ligger i samme nivå som skolens stuer og spisesal og gjør disse enklere tilgjengelig for gjester og elever. I samme byggeprosjekt lå ni nye internatrom over undervisningsfløyen. De nye rommene gjør at skolens hovedbygning nå har sengeplass til 106 elever. Samtidig ble det også bygd en heis i inngangspartiet. Dermed kan man oppsøke alle tre etasjer uten å benytte trapper.

Skolen driver et kontinuerlig vedlikeholds- og oppgraderingsarbeid og skolen er opptatt av at bygningsmassen tilfredsstiller alle offentlige krav og forpliktelser og at vi kan tilby elevene moderne og tiltalende lokaler.

 

Skolens drift

Midt på 1980 tallet, i Runo Lilleaasens tid som rektor, valgte skolen å satse på unge elever. Det vil si elever som kom rett fra ungdomsskolen. Et samarbeid med Cicingon og Haugeåsen ungdomsskoler gjorde det mulig at Haugetuns elever kunne forbedre sine karakterer fra ungdomsskolen.

I denne tiden hadde skolen også et spesielt opplegg for psykisk utviklingshemmede. Det var et tilbud som gikk over to år. De unge psykisk utviklingshemmede skulle ha et botreningstilbud slik at de lettere kunne flytte fra hjemmet og til sin egen bolig. Haugetun hadde en egen treningsleilighet som ble benyttet. Dette tilbudet var til gjensidig nytte og glede både for de friske og for de utviklingshemmede. Tilbudet måtte innstilles når HVPU-reformen ble ansett fullført.

Skolen hadde også en rekke utenlandske elever i denne tiden. Man forsøkte å holde antallet på omkring 10 prosent av den totale elevmassen. De fleste kom fra Sri Lanka, men også andre land og verdensdeler var representert. Det ble på den måten et fargerikt fellesskap. Etter en omorganisering av linjetilbudet, ble norsk for fremmedspråklige lagt ned etter skoleåret 2009/2010.

Etter ”Reform 94” ble alle elever garantert plass på videregående skole. For Haugetun var dette begynnelsen til slutten som 16-årsskole. Elevgrunnlaget endret seg og skolen måtte omstille seg til eldre elever. Haugetun valgte å endre aldersgrensen til 18 år. Snuoperasjonen startet i 1999.

Haugetun har tre ulike typer fag: fellesfag, linjefag og valgfag. Fellesfagene er obligatoriske for alle elevene uansett hvilken linje de går. Disse fagene har variert gjennom årene og de er blitt færre etter hvert. Tidligere var det ofte en skoletur hvor hele skolen reiste sammen. De senere årene har skolen organisert de lengre turene som linjeturer. Da blir turene mer faglig rettet.

 

Personale og økonomi

Skolens personale er nøkkelen til god drift. Den innsatsen som legges ned betyr mye for skolens renommé og videre drift. Skolen har ca 20 årsverk fordelt på 34 personer. For å klare skolens driftsutgifter har skolen måttet få flere inntektskilder. I 1994 ble Haugetun Catering startet for å skaffe skolen flere inntekter. Haugetun har også en betydelig utleievirksomhet på sommerhalvåret og driver også med en del kortkursvirksomhet.