Gibraltar har mye å by på og var en spennende opplevelse.

Gibraltar blei i 1713 eit britisk oversjøisk område, og i 1830 blei det om til ein britisk kronkoloni. Gibraltar ligg heilt sørvest i Europa, og er geografisk sett heilt sør i Spania. Fra Gibraltar kan du sjå til både Marokko og Spania samtidig som du står på britisk bakke. Det offisielle språket i Gibraltar er engelsk, men dei fleste kan også spansk. Vi ankom Gibraltar me buss, derifra gikk vi til ett lite torg. Der spiste vi en god og neringsrik lunsj. Etter det satte vi på noen slags turist busser, hvor sjåføren het jerry og hanj var kjempe kul og tullet my. Det var en lærerik buss tur. Vi lærte om at det er 3 religioner som er dær å alle respektere værandres religion. Så det var moskeer, kirker å synagoger. Å siden det var så mange foraktelige folk dær så var det også forskjellige design på husene, noen var i italiensk, portegalsk, spansk, arabisk, engelsk stil. Vi så også taubanen som gikk opp åver fjellsiden. Vi så også apene som var kjæmpe søte. Apene slengte seg rundt og satt seg midt i veien, var så vidt de orket flytte seg for bilene engang man merket de var godt komfortable. Der var skilt «do not touch the monkeys» å vi holdt oss til de , man skulle heller ikke gi de mat eller ha på seg noe mat i og med de kan stjele. Alt i alt var de søte å snille. Vi var også i st. Michael’s hule. Det er en stor hule. Den ligger 300 m.o.h. Alonso Hernandez del Portillo var den første historikeren på Gibraltar. I følge han har hulen fått sitt navn etter en lik grotte i Monte Gargano i Italia, der det ble sagt at engelen Michael har vært. Etter bussturen fikk vi 3 timer fri så da gikk vi på litt shopping, slappet av på ein benk på torget å spiste litt mat.