130203_Gua6Man kunne se lang vei at dette besøket hadde de gledet seg til. De var alle pent kledd og håret til jentene var, som alltid, satt opp med pene og fargerike strikk. Besøket startet med at vi ble vist litt rundt på skolen. Vi fikk se begge klasserommene de hadde og ble ønsket hjertelig velkommen av både lærere og elever.

Vi fikk også høre sang og vi ble bedt for. I tillegg til klasserommene fikk vi også se skolekjøkkenet. Det var et svært lite rom og det var helt utrolig å tenke på at de lager mat til 149 elever der inne. Etter omvisning ble det lek og moro. Det er fantastisk å se hvilken glede barna har her nede. Alle er energiske og alltid klare for en lek eller for å hoppe tau. Denne gangen hadde vi også med oss et hoppetau og et strikk, som falt i god smak. Det ble nesten krangling mellom barna når vi begynte å slenge tauet. På denne skolen var det også et par lekeapparater. Det ble veldig populært når Carina og Synne satte seg på et av apparatene som man skal snurre rundt mens man sitter. Alle barna kom springende og ville både sitte sammen med dem og dytte dem rundt. Uansett hvor vi har vært denne uka har vi funnet mye glede i barna. De leier oss uten videre og kommer plutselig bort og klemmer oss.

Vi var på skolen en stund før vi gikk et stykke videre til mange av barnas bosted. Når man snakker om bosted i en batey her nede er det som regel snakk om et skur eller et lite rom. Barna fulgte oss helt inn og rundt omkring i bateyen. Først av alt fikk vi delt ut klær vi hadde med til alle ungene som bodde der. Det var selvfølgelig veldig populært og både barn og foreldre ble godt fornøyd. Deretter fikk vi lov til å se inn i hjemmet til en veldig gammel enke. Hun satt kun i stolen sin dag inn og dag ut og var totalt avhengig av hjelp for å overleve. Hjemmet var delt i to små rom. Det ene var soverommet med en seng. Denne enken hadde faktisk mistet mannen sin for kun en måned siden. Så gikk vi lenger inn i bateyen og kom til to nybygde hus. Disse var helt enkelt bygd, men alt er jo bedre enn et falleferdig skur. I det ene bygget lå det en døende mann. Dette var den sterkeste scenen hittil.

Vi fikk ikke vite eksakt hva det var som feilet han, men Marte sa at det var en blanding av forskjellige sykdommer. Han lot oss komme inn å se, men det var veldig få som i det hele tatt orket å sette et bein innenfor. Det stinket rett og slett. Også var det selvfølgelig veldig sterkt å se en mann som er så nær døden. Man kunne se tydelig at han ikke hadde lenge igjen å leve. Det var da vi kom inn på det overskriften sier. Det at vi klager på dårlig trykk i dusjen her nede blir overfladisk. Våre luksusproblemer blir patetisk i forhold til hva andre mennesker sliter med rundt omkring i verden. Denne turen setter spor i alle sammen og får oss virkelig til å tenke over hvor utrolig bra vi egentlig har det. Vi satte oss i bilene og dro fra bateyen med klump i halsen og liten matlyst.

Etter bateybesøket dro vi for å handle inn skolesaker og andre leker til den første skolen vi besøkte denne uken. Det ble spill, rockeringer og diverse skrive- og tegnesaker. En bra, spennende, sterk og inntrykksfull dag. En nødvendig dag.

130203_Gua