HPS fikk virkelig oppleve kontrastene i Europa da de var på ei ukes skoletur til Romania. Her får vi høre om litt av det de opplevde.

Dag 1

DSC_0240Reisen begynte 11. september klokken 02.30, en trøtt gjeng var klare for en 12 timer lang reise til Medgidia, Romania. I Medgidia skulle vi besøke et barnesenter som barna i området kan besøke på dagen for å få mat, ly, dusj og lek. Da vi ankom ble vi møtt av Cindy, en amerikansk dame fra organisasjonen Stepping Stone Missions, som er leder på senteret i Medigidia. Første dagen fikk vi en god del informasjon om hvordan arbeid de gjorde på senteret og hva vi skulle gjøre de neste dagene. Etter et par døgn med lite søvn var det lite som ble sittende i hodene på den trøtte gjengen, men vi fikk med oss det viktigeste. Det ble en tidlig kveld, og de fleste var i seng til klokken 21.00, 20.00 norsk tid. Alle var i sengen og etter en tale som ble litt for lang fra Jenny sov de fleste ganske fort.

 

Dag 2

IMG_6443Da vi våknet til en ny dag var alle spente på hva som ventet, vi hadde fått vite at vi kom til å få se mange møkkete barn som hadde opplevd mer forferdelse på noen få år enn vi kommer til å oppleve i en livstid. Alle ble likevel overrasket av barna som kom inn på senteret den morgenen. Da det var tid for frokost ble barna servert en yoghurt og et kokt egg. Da et av de minste barna manglet egg og vi så hvordan de eldre tok vare på de små ved å dele det lille de hadde, var det flere våte øyne blant HPS jentene. Vi ble delt i grupper og skulle hjelpe de ansatte på senteret med barna. Noen skulle hjelpe dem med å tegne, noen skulle hjelpe til å dekorere nye skolesekker de hadde fått i gave og noen skulle hjelpe til å dusje barna. Barna fikk mulighet til å dusje en gang i uka hvis de var regemessig på senteret. Dette var for at barn ikke skulle komme bare for å dusje når de følte for det, men også få inn programmet som var på senteret. Selv om det var en rutine på hvem som skulle vaskes når, ble gjerne de minste og mest møkkete barna valgt først. Jentene som var med på å dusje opplevde dette som noe av det sterkeste de var med på. Så mye møkkete vann, og så mye skitt er vanskelig å forestille seg. Det var fantastisk å se hvordan barna nesten ble nye etter en dusj, og det var sterkt å se hvor stolte de ble av å ha rent hår og rene klær. Etter barna hadde fått lunsj ble de sendt hjem, det var vanskelig å se dem gå når vi ikke var sikre på om de hadde noe spesielt hjem å gå til eller om de hadde foreldre som brydde seg om hva de gjorde resten av dagen.

Senere på dagen hadde Cindy organisert slik at vi fikk reise til stedene der barna bodde. En gruppe gikk til et område i nærheten, mens en annen gruppe ble sendt i en altfor liten bil til et område et stykke unna. Det ble sterke inntrykk for begge grupper, det er umulig å skjønne hvordan det var der ut ifra bilder og ord. Luktene og atmosfæren var det som gav oss inntrykk av hvordan de bor, og slik bør ikke engang dyr få bo. Den ene gruppen fikk mulighet til å besøke noen hus å se hvordan det var innvendig. Husene var murhus, gjerne uten ordentlige vinduer. Det var et rom i huset hvor det var madrasser rett på jordgulv, der bodde hele familien som bestod av rundt 20 mennesker. Husene kunne være så illeluktende at jentene slet med å puste. Det var sterkt å se hvordan mennesker som bor slik kan ha så mye glede i seg, og alle hadde fortsatt en sterk tro på at det var en Gud som tok vare på dem. Jentene som kom på besøk gav en liten bønn for familien og dette betydde mer for familiene enn vi kan forestille oss. Kvelden ble avsluttet med pizza og en ganske lang rumensk gudstjeneste hvor vi underholdt med en litt tam ”Alle fugler”.

 

Dag 3

Siste dagen i Medgidia var ganske lik den første, håndvask, frokost, bønn, dusj og program på senteret. Mange av jentene gledet seg til å se barna igjen og gjensynsgleden var stor. Vi var også enda mer forberedt på hva som ventet så det ble litt lettere å følge programmet for dagen. Vi avsluttet dagen med vårt eget lille program vi hadde forberedt før vi dro. Dette bestod av perling, tegning, ansiktsmalig og utelek som ble veldig populært blant barna. Etter barna hadde gått hjem for dagen avsluttet vi turen til medgidia med en koselig lunsj med de ansatte på senteret. Og som om det ikke var hardt nok å si hade første gang ble det ikke bedre av at barna fortsatt sto å ventet utenfor da vi kom tilbake. Etter kun to dager hadde vi knyttet et så sterkt bånd med barna at det ikke holdt med et farvel, men barna måtte omtrent dras ut av bilene. Og nok engang begynte tårene å trille hos flere av oss. Det ble enda en trang biltur og vi satte snutene mot Constanta hvor vi skulle få oppleve kontrastene innenfor landet og fordøye tanker om turen så langt.

IMG_6812 (2)

Etter mange sterke opplevelser i de fattige strøkene i Medgidia var det en stor kontrast å komme inn til Constanta, som er en veldig populær ferie- og kystby ved Svartehavet. Cindy og et par andre av arbeiderne kjørte oss inn til byen i overfylte minibusser, der trafikksikkerhet var nokså nedprioritert. Men turen gikk heldigvis fint, og det var en sliten gjeng som ankom Hotel Class fredag ettermiddag. Alle jentene ble innlosjert på dobbeltrom, og etter tre netter på flatseng i en sovesal sammen med 10 andre jenter var det luksus å få egen seng og bad, selv om det til tider ble lite søvn på grunn av bjeffende hunder på gaten. Etter litt avslapning samla vi hele gjengen og satte kursen mot stranda og en kjempefin restaurant, der alle fikk spist seg gode og mette.

 

Dag 4

IMG_6847 (2)

Ettersom værmeldingene for lørdagen ikke var strålende, bestemte vi oss for å bruke dagen på Maritimo shoppingsenter, ett kjempestort og nytt senter i utkanten av byen. Dagen ble brukt til å hente oss inn igjen og fordøye alt vi hadde opplevd, noe som gjorde godt etter to intense dager med mange sterke inntrykk. Mange valgte å ta en rolig dag og hvile seg ut, mens andre holdt ut på senteret litt lengre. Klokka sju på kvelden møttest vi igjen til felles middag. I løpet av turen hadde vi opparbeidet oss et nytt tidsbegrep når det kom til gudstjenester, men alle de sultne magene var nok enige om at å vente på maten i 1,5 ble i lengste laget. Utenfor buldra tordenværet, men det hadde heldigvis gitt seg når vi endelig ble ferdige med middagen.

 

Dag 5

På søndag var vi lovd litt bedre vær, så en optimistisk gjeng dro av gårde til Mamaia, som er kjent for å være en veldig fin strand, og håpte på en dag med soling og bading. Vinden var kald, så det ble dessverre ikke slik vi hadde forestilt oss. Etter et par timer inntulla i håndklær og jakker, der Kirsti var den eneste som kasta klærne og hoppa i Svartehavet, valgte jentene å dra inn til byen igjen for å spise en god lunsj og kose seg. På ettermiddagen stilna vinden, så mens noen tok en hvil på hotellrommet, utnytta andre sjansen til å sole seg litt. I kveld hadde Kirsti og Irene bestilt bord på en italiensk restaurant, og vi koste oss virkelig med nydelig mat, selv om bestillingene ble en utfordring ettersom menyene kun fantes på italiensk og rumensk. Til frokosten hadde vi fått tildelt hver vår hemmelige venn i klassen, som vi skulle vise litt ekstra oppmerksomhet og kjøpe en liten gave til. Under middagen skulle vi gjette hvem som hadde vært vår venn, også skulle vi overrekke gavene. Det var mange søte presanger som vanka over bordet, alt fra sjokolader og godterier til smykker. Sigrid var også strålende fornøyd med sin nye hodebunnsmassør, som Irene gjerne ville låne.

 

Dag 6

Mandagen var egentlig satt av til å besøke ett dagsenter for fattige barn i den lille landsbyen Galeshu, men på grunn av problemer med transporten og tolk ble dette besøket utsatt til ettermiddagen. Derfor hadde vi formiddagen ledig, og bestemte oss for å reise sammen til dyrehagen i Constanta. Her ble det også holdt delfin- og sjøløveshow, men dette skapte mer sympati enn begeistring hos mange av jentene. Irene dro kortet på Mac’ern, før vi ble henta i minibusser og satte kursen mot Galeshu.

IMG_6927 (2)

Vi ankom dagsenteret for rumenske barn med trøtte fjes og lite motivasjon. Men da vi fikk se barna gikk motivasjonen rett opp. De tok imot oss med åpne armer. Smilte fra øre til øre og hilste oss både på rumensk og engelsk. Barna var også mye rensligere og bedre stilt enn hva sigøynerbarna i Medgidia var. Skole var også en del av hverdagen for de fleste. Først tok vi noen runder med rumensk slå på ring. Det ble også en sang fra begge parter. Etterpå delte vi oss opp i forskjellige grupper der vi hadde ulike stasjoner. Blant annet ble det hoppetau, dekorerte kort, perling, krittegning, dekorering av kort, ringspill og ansiktsmaling.

Etter en og en halvtime med lek tok vi minibussen tilbake til hotellet.

Dagen etter dro vi hjem igjen til Norge. Vi var veldig fornøyd da vi reiste hjem igjen. Reisen har blitt en veldig sterk opplevelse full av kontraster, glede, tårer og mange gode minner.

Vi er alle enige om at dette ble en reise vi sent kommer til å glemme.

TAKK FOR TUREN!