NYE DRØMMER?

DAGENS DRØMMER ER
MORGENDAGENS OPPLEVELSER
Siste nytt

Interessert i folkehøyskole?

Legg igjen e-postadressen din, så tar vi kontakt når det nærmer seg søketid.

   

Reisebrev fra Hellas

Publisert: 3. april 2009
Opplev Hellas har opplevd Hellas i ti dager. Her hører vi litt fra starten av turen.

Det store eventyret startet tirsdag 17. mars.
Vi ble kjørt til Gardemoen av Irene, som virket som hun skulle være med til Hellas selv. Vi plukket opp Dimitra i Moss og var helt klar for tur til hellas. Dette var en sikker suksess med reserve Gunn med på laget. På veien var det duket for litt dramatikk og spenning da en bil på underlig vis klarte å krasje med sin egen henger og tømme tilhengerens innhold utover veien. Men ved hjelp av militærpolitiet kom vi oss greit gjennom. Vi ankom Gardermoen glade og fornøyde, klare for tur. Vi fikk sjekket inn, med selvsagt ikke mindre enn 17 kilo i bagasjen. Vi kom oss uten store problemer inn på flyet til Amsterdam. Der ble vi servert noen skikkelig guffne brødskiver og så mye drikke vi ville ha. Etter å ha studert disse brødskivene litt for lenge var det nok en gang duket for litt dramatikk på flyet. Turbulensen var nesten konstant tilstedeværende, noe som kan være grunnen til neste hendelse. Plutselig ble det veldig fart på flypersonalet og det viste seg at en av passasjerende hadde fått hjertestans. Dette ble meget godt tatt hånd om og på flyplassen i Amsterdam stod det medisinsk personal klare. Vi hadde nå noen timer å tilbringe på flyplassen. Neste flytur forløp uten videre dramatikk. Det var konstant servering av mat og drikke, noe som ødela for søvnen for de aller fleste. Vi satte oss på en lokal buss som kjørte oss nesten helt til hotellet i Pireus.
 
18. mars
Dagen var fremdelses ung da de veldig utvilte nordmennene tok turen til Akropolis via tog. Dette var en tur som ble i tungeste laget for noen, spesielt katrine som hadde anlagt noen digre blemmer for turen. Men opp kom vi til slutt og det som møtte oss der fikk sikle muskelen til kristin til å jobbe for fult. Hun ble bare stående i inngangen å små hyle av ren begeistring. Vi turslet rundt og kikket på de massive bygningene og holdt noen foredrag der oppe. Vi tok litt for mange bilder og turslet bort til musseums inngangen. Der fikk hele gruppen untatt kristin vite at det var fremdeles stengt. Gunn var raskt ute med å foreslå at vi skulle dokumentere skuffelsen til Kristin og når Kristin kom gående tok alle opp kamera og knipset skuffelsen i ansiktet til den stakkars piken! Siden gikk vi til parlamentet der vi fikk se tidenes dusker, som var plassert på skoene til de stakkars vaktene som skulle holde masken, uansett hvor mye vi norske stod å lo av dem. Så begynte de å utføre en form for en snodig dans, en god blanding mellom en millitær masrj og en ballet. Duskkene ble sparket opp i luften og de lattermilde jentene fikk se boksenen under det korte skjørtet (ja de gikk med skjørt og små strømper)! Etter denne lattelige duskedansen gikk vi for å handle og kose oss med kaffe. Da åpnet himmelen og vi fikk virkelig oppleve middelhavet fra oven! Kvleden ble tilbringt ventende på en mat som aldri kom og siden en tildlig kveld.
 
19. mars
Denne dagen ble brukt til å brukt til å se oss rundt i Pireus by. Vi fant oss en liten koselig kafe ved havnen og satte oss til å drakk en fantastisk frappe! Solen skinte og det var rett og slett synde følelse. Nytelses faktoren var høy. Vi ble kanksje sittende litt for lenge i solen noe som resulterte i noen "små" røde ansikter. Vi bare spise, handlet og kikket. Det var virkelig en avslappende dag. På kvelden fikk vi møte søsteren til Dimitra og vi spiste en VIDUNDELIG gyros og en SUPER gresk salat! Siden var det nok et kaffe besøk og vi gikk hutrende hjem i tynne klær, mens grekerene kikket på oss som vi var sinnsyke, i bare tights og kjoler. Grekerene hadde nemelig hele dagen gått i dyne jakke og med skjerf, lue og votter. Mens vi barske vikinger gikk i t-skjorte :) 
 
20. Mars
Vi våknet opp relativt tidlig og ble sittende og vente ganske så lenge på buss sjåføren vår. Når han endelig kom pakket vi oss inn i bussen og kjørte av sted mot landsbyen til dimitra. En time sa dimitra det tok, to og en halv time senere kom vi frem. Der ble vi møtt av familien som en scene hentet rett ut fra filmen "mitt fete greske bryllup". Tante og onkel, mor og far og naboer. Alle kom de skrikende mot oss for å hilse oss velkommen. Det ble mang et håndtrykk og mang en klem! Vi, sammen med buss sjåføren ble plassert i det bittelille kjøkkene for å få servert litt hjemmelaget pastisio. Det var så godt at vi alle spiste oss fordervet som vi alltid gjør på gresk mat. Det var ingen grenser for gjestfriheten til disse små og søte mennskene. De prøvde seg også på litt norsk (etterlingnet dimirta) Det ble disse setningene: MER MAT, MER MAT??? ogI lomma, i lomma (faren ville gi oss sjokolade på veien videre). Vi nikket, bukket og sa efaristå så mye vi bare kunne. Og ble klemt nok en gang! Ikke et ord engelsk ble utvekslet. Buss sjåføren og faren stiftet et evig vennskap før vi fikk lov å kjøre. Videre dro bussturen til Lukas klostre. Der vi fikk oppleve en MEGET død og balsamert Lukas (Hurra, NOT!) Men ingen munk å skue. Vi ble prakket på masse produkter fra den lille butikken ved siden for de solgte "the very best of everything". Skuffet og litt blakkere satte elevene seg inn i bussen, skuffelsen ble dessto større når Gunn hadde sett en munk og ingen andre. Skuffelsen skulle ingen ande ta for noen enkelte når vi kjørte langt opp i fjellene for å oppleve Oraklet i Delfi, men oppdaget at dette var stengt. Det ble litt i meste langet! Vi sank med i en sofa i Delfi by og druknet sorgene med en kopp kaffe og litt snop (mye snop, når v i tenker etter!) Paris, bussmannen, prøvde å muntre opp de triste jentene og satte på litt party musikk og satte i gang med klapping og annen dans! Dette virket overaskende bra og stemingen steg mange hakk... Vel fremme i Nafpaktos rullet vi baggene inn på et hotell der vi ble møtt av en meget ivrig liten greker som skulle gi oss "the very best room". Vi har bare blitt omsvermet med "the very best" i hele dag! Han sprang rundt og skulle ordne alle ting samtidig og kunne minne mye om bilbo i ringens herre! Utslitt etter all buss dansingen turslet vi ut i byen med meget lite klær, helt overbevist om at det SYDEN og spise et godt måltid og lette hele havnebyen rundt etter et sted og danse, men endte skuffet nok en gang på rommet og sovnet søtt inn!
 
Vil bare minne om at Katrine har bursdag skrivende øyeblikk :)

HAUGETUN FOLKEHØGSKOLE © 2008

Design:Sten J. Helberg, CMS av InCreo