Søndag stod vi tidlig opp for å bestige den aktive vulkanen, Pakaya. Det ble reisens treningstur kan man si, siden vi nærmest måtte løpe for å rekke opp til stedet der vi kunne se lava. Det var en trollsk stemning å gå på størknet lava i tåken. Ingvild hadde med seg marshmellows som hun stekte over lavaen på 200 grader. Vi skulle gjerne hatt lenger tid ved lavaen, men måtte skynde oss tilbake til Antigua ettersom mange hadde bestilt spatimer på hotellet. Dette var dagen da en av lærerne våre, Marte, drog tilbake til Norge :(
Mandag kjørte bussjåføren vår, Renee, som vi har blitt så glad i, oss til et sted som heter Linquin. Bussturen skulle egentlig ta 7 timer, men ble til sammen 12 timer. Den siste strekningen ble vi av sikkerthetsmessige årsaker eskotert av en politibil. Etter en times tid på en humpete og tåkete vei, kom vi frem til en øde plass med få hus og mennesker. Det eneste vi hørte i mørket var lyder av dyr og gresshopper. En pickupbil hentet oss og kjørte oss til noen lys vi skimtet i det fjerne. Alle fikk et lite sjokk da vi kom fram til stedet vi skulle sove. Det så veldig koselig ut med hengekøyer og stråtak, men det var ikke like sjarmerende å dele rom med edderkopper i taket og karkerlakker i senga. Det ble en natt med lite søvn, men de fleste av oss glemte hvor trøtte vi var da vi morgenen etter drog fra helvete til paradis. Da dro vi til Semuc Champey som lå en halvtimes tid unna. Det første vi gjorde var å gå på en utfordrende grottevandring. Sterinlysene som alle fikk utdelt, skapte en spennende stemning. Grottene var kalde og mørke, og iblant kunne vi høre flaggermusene flakse over oss. Vi klatret opp stiger og svømte gjennom kulper. Kjempe spennende! Senere slappet vi av ved idylliske kilder som var godt gjemt inne i den tropiske skogen. Vi satt også i hver vår plastring som vi fløt nedover elva med. Men så var eventyret over, og vi måtte tilbringe en natt til på The Bug Palace.
Torsdag drog vi til mayalandsbyen, Patzun. Det er en helt annen by enn Antigua, der det for det meste er turister og backpackere. I Patzun derimot fikk vi se mange flere mayaindianere i sine fine drakter. Alle i klassen ble fordelt på 3 lokale familier som Ingvild ble kjent med i fjor da hun bodde her. Der bodde vi i 4 netter, og fikk et innblikk i hvordan lokalbefolkningen lever. På dagtid tilbrakte vi mye tid med barn og ungdom. Vi ble med dem på ulike aktiviteter før og etter skolen. Vi viste dem norske leker som Haien Kommer og Rødt Lys, og de viste oss rundt på markedet. En dag var vi med en speidergruppe å male over tagging på veggene i byen. Terrorgruppen Maras, fra hovedstaden, hadde vært innom for å markere seg ved å tagge MS på mange murer og husvegger. Det har vært givende å overrekke sjekkene til stedene skolen har samlet inn penger til, men det var noe helt annet å få være med å fysisk forandre noe. Etter å ha tilbragt 3 dager med familiene og ungdommen var det tid for å ta farvel. Det var trist, men kanskje vi ser dem igjen en dag?
Natt til mandag tok vi nattbussen til Tikal, der vi ble guidet rundt i en nasjonalpark med mayaruiner og pyramider. Vi gikk opp på den høyeste pyramiden i parken, som er det nest høyeste i Meso Amerika. Der nøt vi utsikten av jungel så langt vi kunne se, og lyttet til brøleapene sine rop. Senere tok vi en liten båt ut til en zoologisk øy, der vi bl.a. fikk se jaguar, snøleopard, aper. Om natten tok vi bussen tilbake til Guatemala City. Der plukket Renee oss opp, og vi fortsatte turen videre til Monterico ved Stilehavskysten. Nå nyter vi de to siste dagene i tropisk varme og avslappende omgivelser. Turen kunne ikke hatt en bedre avsluttning!
Nå må vi stikke. En nypresset og kaldt ananasdrink venter på oss ved bassengkanten :) Hasta luego! |
 |