Reisebrev 4 fra Guatemala - tre dager med store kontraster

Ved bassengkanten kunne vi skimte vulkaner i det fjerne og nippe til coktailglass i den stekende sola. Vi var kanskje litt naive der vi lå innsmurt med olje i februar, men det er vel bedre å være brent av solen enn å være frosset av kulden hjemme i nord? Etter at vi var ferdiggrillet gikk vi en tur på markedet. Landsbyen lå rett ved den mystiske innsjøen Lago Atìtlan, og kunne med sin sjarm og stemning minne litt om en karibisk øy. Vi likte oss så godt i sola at vi ble der en dag ekstra, og dro derfor hjem onsdag ettermiddag.

Torsdag kunne vi stå opp en time senere enn vanlig(kl. 07.00).Turen i dag gikk til enkelandsbyen i San Martin. Der ble vi gledelig møtt av enker etter borgerkrigen, kledd i fargerike mayadrakter. De danset, sang, og utførte et rituelt skuespill som skulle vise oss hvordan de tilba Gud. Gledelig bad de oss opp til dans. Vi fikk også vise en side av kulturen vår ved å synge "Alle fugler små de er" og "Jeg gikk en tur på stien", tostemt! Etter vår fantastisk forberedte opptreden(*kremt*) ville enkene fortelle om deres grusumme opplevelser fra borgerkrigen. Historiene var sterke og gjorde inntrykk på oss alle. Det fikk oss til å innse hvor utrolig umenneskelig krig kan være. Deretter viste de stolt frem kaffeplantene Haugetun støttet med i fjor, noe de vil få mer av i år. Til slutt besøkte vi en kvinne som er et offer for en forferdelig familiekonflikt. For fem år siden var hun en frisk dame. Bare på grunn av en krangel om et jordstykke, endte faren opp med å prøve å ta livet hennes, ved å kutte henne i nakken med en manskjete. Hun overlevde, men sitter i dag i rullestol og bor alene med datteren sin.

Dagen i enkelandsbyen var nå over, trodde vi i hvertfall. Vi hadde ikke kjørt mer enn ca 400 meter før et hinder møtte oss. En stor lastebil hadde kjørt ut i grøfta og sperret veien for oss. Her ble vi sittende i nesten en time og vente, og det hjalp ikke så mye at nesten alle var tissetrengte da vi startet å kjøre :/

...men det endte godt, - og nå skal vi ut og spise :D
Hasta luego!