De siste dagene av turen stod opplevelsene i kø. Her hører vi om kamelriding, marked og mye mer i Marokko.
Vi reiste kl 07:00 fra hotellet. Nede i resepsjonen sto matpakka, med juice, brødskiver og
potetgull klar. Super start på dagen. Bussturen var veldig koselig, hvor alle elevene lå og sov i
hvert sitt hjørne. Det ble dopause på en liten kro langs veien.
Reisen gikk videre til havna hvor vi skulle ta båt til Marokko. På båtturen var det mulighet å
se delfiner, men vi var dessverre ikke så heldige. Andreas kjøpte oreo-kjeks og spanderte på
alle, slikt at vi ble kvalme.
Vel over stredet møtte guiden oss, han var en svært morsom mann, med tre koner, og på
leting etter sin fjerde. Han var også svært god i engelsk, men en ”tatatatata” ending på hvert
et ord.
Guiden vår, Abdul (Benny Andersen) guidet oss stolt gjennom landet. Et stykke på veien
stoppet vi for å hilse på noen koselige kameler. Hele klassen ridde på disse. Til og med Sakis.
De berømte kamelene var egentlig dromedarer, men det fikk vi ikke vite før vi var ferdige å
ri. Så vi følte oss litt lurt.
Vel på veien igjen satte vi kursen mot Tetuan. I Tetuan fikk vi besøke en kunstskole. Det var
en flott opplevelse, med flinke unge gutter og jenter. Her fikk Vilde prøve en ”kafkan”, hun
ble virkelig vakker og Abdul ville gjerne gifte seg med henne, noen hun takka nei til.
Etter kunstskolen gikk vi til gamlebyen Medina. Her solgte de mye forskjellig, blant annet
frukt, kjøtt, fisk, sko, klær og ikke minst fjernkontroller. Byen hadde et eget særpreg, en sterk
marokkansk lukt. Etter den lange ferden gjennom gamlebyens smale gater nådde vi endelig
teppebutikken. Her gikk Andreas amokk, og kjøpte et vakkert teppe til sin mor. Serine kjøpte
en fantastisk kafka og til slutt kjøpte Sindre et maleri. Etter teppebesøket løp vi sultne til
restauranten hvor vi skulle spise.
I restauranten fikk vi et interessant møte med den marokkanske matkulturen. Maten var
spesiell og minneverdig. Den besto av suppe, kjøtt og coscos. En mettende opplevelse. Vi fikk
ikke matro, fordi det var en araber som danset rundt bordene våre med en tallerken med lys
på hodet. En morsom opplevelse.
På vei til bussen, gjennom gamlebyen ble flere av oss lurt til å kjøpe enda flere suvenirer.
Selgerne kunne litt svensk, så her var det vanskelig å komme seg unna. Vel redda i bussen
kjørte vi mot havnen. Her fikk vi stempel i passene, noe som var kjekt minne.
På båten hjem fikk noen av oss se delfiner, noe som gjorde Ingrid svært stolt! Og på bussen
i Spania, sovnet alle igjen, og turen virka svært kort. Da vi endelig kom frem til hotellet, gikk
alle trøtte og slitne til sengs, med fantastiske minner som vi kan ta med videre i livet.
Hilsen fra Silje, Sandra og Sindre med hjelp fra Maiken.