Panajachel, 2. - 3. februar - 2011

Det var allerede blitt onsdag og vi visste alle at dagen skulle begynne tidlig. Vi ble hentet av bussen vår klokka seks om morgenen. Noen var, som alltid, litt tregere enn andre, men vi kom oss på veien til slutt. Vi kjørte en usedvanlig humpete og svingete vei i omtrent to og en halv time - noe som førte til at to av våre kjære ble dårlige i magen, og vi måtte stoppe flere ganger. Men man kan si at det var verdt det også, for på siste stoppested møtte vi en utrolig søt og god gutt. Vi gikk alle ut av bussen og han kom bort til oss. ,,Hola! Me llamo Alex." Vi ble alle tatt med storm! Vi snakket litt med ham, spurte hvor gammel han var og den slags, og han smilte så søtt hele tiden. Etter hvert ble vi enige om å gi ham litt potetgull, tyggis og litt penger. Det var også en morsom opplevelse ettersom godgutten begynte å sikle som bare det med en gang han fikk øye på potetgullposen! Stakkars liten. Han ble selvfølgelig kjempeglad for alt og vi reiste videre med litt bedre samvittighet enn tidligere.

Da vi kom frem til hotellet tenkte vi aller først: ,,ah, for et koselig og avslappende hotel!". Denne oppfatningen endret seg raskt hos noen da et par jenter spurte Ingvild; ,,Er det kakerlakker her?" Ingvild svarte med et smil om munnen: ,,Kanskje." Huffameg. Jentene fikk selvfølgelig helt panikk og delte nyheten med alle de kom over. Noen andre spurte renholdsdamen om det samme for sikkerhetsskyld, og hun svarte selvfølgelig: ,,Yes!" Morsomt var det i hvert fall for oss som ikke bryr oss så mye om kryp og sånt, og utrolig nok roet alle seg ned etterhvert. En interessant formiddag.

Etter kakerlakkepisoden tok vi turen til det flotte nabohotellet hvor vi ikke gjorde annet enn å nyte solen og det deilige bassenget. Vi kjøpte oss drinker (kun alkoholfrie såklart (;!), tok undervannsbilder, leste, skrev dagbok og snakket om hvor fantastisk solen og varmen er. Vi fikk også kjenne litt på samvittigheten igjen da vi tenkte på alle kontrastene i landet og hvor godt vi faktisk har det. Både avslappende og lærerikt! Vi lærte også noe om historien da vi fikk "møte" "Mayaguden" (en statue inni et rom på gata). Jeg kan si at det var en spesiell opplevelse. Blant annet fikk vi vite at statuen (guden) blir båret opp på taket hver dag klokka seks for å få hvile. Det er også vanlig å ofre sigaretter, lys, penger og slips til "guden". Vi sammenliknet med "Jesus-statuen" og han får faktisk mye mindre. Interessant! Det ble en tidlig kveld denne dagen også. Det er noe vi nordmenn kunne trenge å lære av folket i dette landet. Det er faktisk godt å leve i denne døgnrytmen.

Neste dag startet med en deilig frokost på nabohotellet og Marte hadde endelig ankommet. Vi nøt frokosten sammen før vi delte oss. Noen tok turen til byen og markedet, mens andre gikk direkte til bassenget. Denne dagen handlet ikke om stort annet enn nytelse og luksus. Vi kjøpte mat, drinker, milkshakes og smoothies, tok undervannsbilder igjen (MANGE!), i tillegg til at de fleste av oss fikk kjenne godt på solbrentheten. Noen ble hardere rammet enn andre... Plystre, plystre... Det var både smertefullt og morsomt. Vi reiste fra bassenget og Panajachel klokka fire. Veien tilbake til Antigua gikk heldigvis bedre enn veien til :) Det var for det meste det vi gjorde disse to dagene. Forresten fikk vi ikke noe besøk av en eneste kakerlakk ;) ...

MVH Helene A. Engevik, DLA