På lørdags formiddag tok fotballgutta (pluss Trond Arne og Jonny The Kid) å pakka seg inn i 2 klamme busser, med ambisjoner om å vinne Menighetscupen i Kristiansand og ta med pokalen tilbake hvor den hører hjemme; på Haugetun. Bussturen til Kristiansand var lang og slitsom, 6,5 timer (!) og selv om Bernt og Eivind prøver å si at setene i bussen er komfortable så ikke tro på dem- det er løgn! Setene er i særklasse ukomfortable-bare spør Simen-som forøvrig heller ikke setter pris på høy musikk.
For å gjøre bussturen litt lenger tok vi en tur via Oslo for å se at Norge banka Sør-Afrika på Ullevål, deretter satte vi kursen mot Kristiansand og Birkeland FHS. Bernt og Eivind hadde reservert bord på Peppes halv ni, dette var vel og bra, hadde vi ikke måttet stå utafor inngangen i regnet, i tre kvarter så hadde det vært konge. Utrolig nok var ikke maten høydepunktet på Peppes, men derimot et fantastisk fyrverkeri på den andre sia av vannet. ”Det flotteste fyrverkeri jeg har sett i hele mitt søte liv!” Sa Bjørn Mellemseter.
De første gruppespill kampene blei spilt klokka 10 neste morgen. Av de 5 lagene Haugetun stilte med var det 1-laget som imponerte mest i gruppespillet- anført av en frekk og freidig Johannes og en målkåt Raphaello Del SalsaKing. En hyggelig overraskelse var at 3-laget var videre fra gruppespillet gjennom solid lagånd og arbeidsinnsats. Til og med 5-laget gikk videre anført av rutinerte, gamle gamper i Bernt og Eivind. Den største skuffelsen var sannsynligvis 2-lagets horrible prestasjoner- de fungerte ikke som lag og heller ikke som enkeltspillere, og da går det som regel i dass. I 1/8-dels finalen gikk vårt store gullhåp på hue og ræva ut av turneringa etter endt straffekonk. ”Vi tapte mot en gammel, shtøgg kar med oransj hår.” Sa en bitter Johannes Skoge. Også 5-laget led samme skjebne da de røk ut med 0-1 i bagasjen. Da satte vi vår lit til 3-laget representert ved Espen Henriksen, Ronny S. Høiland, Espen Midtun, Morten ”Måltjuv” Balseth, Daniel ”BB” Misje, Eirik ”Brad P” Johannessen og Hallgeir ”The Wall” Martinsen. Dette laget klarte å kjempe seg hele veien til finalen. ”
|
|
Det føltes ut som vi hele veien var 1 mann mer.” Sa Espen Midtun med tårer i øya etter finalen. Han refererte da til heiagjengen fra de allerede utslåtte Haugetun-gutta. Vi lagde et heidundranes liv med Christoffer ”Honning” Hånningsvåg i spissen med sanger som ”Jooooohn Aaaarne Misje- Oooh Ah”, ”Seiern er vår”, ”lekestue” og så videre.
Finalen var faktisk en enveiskjørt kamp hvor vi aldri var truet. Hele 4-0 sto det på tavla da pipeblåsern ”Roy Helge Olsen” avsluttet kampen. Først og fremst var det en lagseier, men kampen store profil var Daniel ”BB” Misje med 1 mål og 1 assist. Det er også verdt å nevne at Hallgeir ”The wall” ikke slapp inn et eneste mål gjennom hele turneringa (7 kamper) i offisiell tid.
Selv om han kanskje ikke skåra mål i turneringa, veit i hvert fall Torstein ”Fløtepus” Alvestad hvordan han skal skåre utafor bana. Han gav nummeret sitt til den ganske så pene Astrid, som ikke orka å si nei mer etter gjentagende forespørsler. Heller ikke Kristoffer ”MVP” Kolsrud dro hjem tomhendt, han fikk nummeret til den skakk-kjørte 1 av 10 – jenta, med god hjelp av Johannes.
Til syvende og sist var det en herlig cup, med mye liv, bra damer (øøh?) og det viktigste av alt; pokalen kom hjem igjen der den tilhører.
Av: Krissy Knizzle Fou Shizzle My Nizzle