Etter 8 trøtte og kjedelige timer på båt kunne endelig middelhavklassen gå i land på den vakre greske øya Santorini. Vi ble raskt hentet med minibuss og kjørt opp til hotellet som vi skulle bo på. «Badeløvene» i klassen var raske med å slenge på seg badetøy å teste ut bassenget oppe på taket. Vi ble kjørt opp i to puljer, og når de andre i klassen kom, bestemte de som badet seg for å sprute vann ned fra bassenget. Ganske feil når den eneste de traff var sjåføren vår, men han tok det heldigvis med et smil. Etter en halvtimes tid til avslapping dro vi inn til sentrum. Der fikk vi nyte god gresk mat i fin solnedgang. Bortsett fra å spise, så kikket vi litt i suvenir-butikker, men vi tror de fleste ruslet tilbake på hotellet i nitiden for å slappe av og sove ut etter to travle døgn på reisefot.

150427 Middelhavet øyloffing Haugetun Folkehøgskole 3Etter en natt med mye mer enn 3-5 timer søvn var vi alle klare og opplagte til en ny dag i Hellas. Vi spiste frokost og tok buss til stranden «Perissa beach». Det var litt skiftende vær med sol og sky, men likevel inntok vi solsengene i forsøk på å få litt brunfarge. På stranden var der en restaurant der du kunne bestille mat og masse god drikke. Det beste var at servitørene kom og serverte det til deg på solsengen, så vi kunne bare slappe av og nyte solen, som ble mer stabil etter hvert. Ellers gikk timene til vollyball, bading og en fjelltur for de som ville.
150427 Middelhavet øyloffing Haugetun Folkehøgskole

Etter avstemning i klassen dro vi heller tilbake til «perissa beach» istedet for en tur til den litt mer avsideliggende stranden «red beach». Den gode maten fra gårsdagen fristet litt mer, og når vi fikk vite at der ikke var toalett på den andre stranden ble valget lett. Som dagen før ble det fjelltur for de som ville, bading og mye soling. På kvelden dro vi med buss til en annen by på øya som heter «Oia». Vi måtte skynde oss å finne en plass å spise, for å ikke gå glipp av en av verdens vakreste solnedganger i sju-åtte tiden. Det var utrolig fint, og sammen med de ivrige kineserene stod vi der helt til solen gikk ned i middelhavet. Når den var gått ned, så begynte alle og klappe. Det var ganske rart, men morsomt å vere med på.