I dag har vi sett hvor vanskelig humanitært arbeid kan være, for det er ikke alle man kan stole på.

160209 blogg dla Haugetun FolkehøgskoleMin gruppe var på besøk i Pancho Mateo for å se på skolen og møte menneskene der. Først fikk vi lov til å møte Lutica, en jente på ti år som sliter med fistel i armen som presser mot hjertet og leveren hennes. De siste ukene har hun også hovnet veldig opp i ansiktet og på foten. Vi møtte en jente som var blid og søt selv om hun hadde det vondt hver eneste dag. Den ene armen var kjempetynn, mens den andre var ganske stor. Siv Mika snakket til henne med kjærlighet og ga henne en pakke fra en dame i Norge med kosedyr og pute. Hun fortalte oss at organisasjonene hennes har ordnet flere operasjoner for henne med de beste legene i landet, men fordi de fant henne for sent hjalp det ikke. Lutica ble forlatt av foreldrene sine, men moren kommer og besøker henne en gang i året. Sykdommen hennes er genetisk. Før gikk hun på skolen I byen, men nå orker hun ikke det lenger. De fleste dagene sitter hun i stolen på terrassen sin eller ligger i sengen sin og sover. Nana, som er Siv Mika sin høyre hånd i Pancho Mateo, kommer og besøker Lutica hver dag. Før vi skulle gå til skolen fortalte Siv Mika oss at det var en dårlig mann der i dag, kalt Michel.  Hun fortalte oss at hun hadde prøvd å jobbe sammen med ham I flere år for barnas beste, men at han ikke hadde lyst til det. Og at han bare var interessert i penger og ikke menneskene sitt beste.

Etter det gikk vi til skolen vel vitende om hvordan han var og at vi likevel måtte være hyggelig mot han for å ikke provosere han. Fra de andre i klassen vår hadde vi hørt om barn som var bråkete og livlige. Men når vi kom dit var det ikke sånn. Det var tydelig at ungene var redd for han, en av ungene gråt etter at han hadde snakket med Michel. Hvis vi ikke hadde visst det Siv Mika hadde fortalt oss, hadde vi kanskje ikke skjønt hva slags menneske dette var. Han var jo bare hyggelig mot oss. Når vi hadde funnet en plass i klasserommet begynte han med å ønske oss velkommen til hans samfunn, hans skole og hans klasserom. Det var tydelig at det var viktig for han at han fikk æren. Deretter fikk han noen veldig søte barn til å synge noen sanger, før vi gikk videre. Når vi hadde gått ut fikk vi høre fra Siv Mika at han hadde truet henne. Når vi hadde gått litt vekk fra skolen, sa Siv Mika at hun måtte forklare mer om han mannen. Hun forklarte at han hadde startet skolen, men betalt arbeiderne der ingenting eller veldig lite. Når Siv Mika hadde kommet hadde hun betalt for alt vannet og gassen og alt skolen «hans» trenger. Han har også fått penger fra Canada som skulle gått til skolen, men som han har brukt på eget hus og bakeri. Når vi hadde snakket litt om han gikk vi til stedet hvor den nye skolen skal bygges, på veien fikk alle to-tre nydelige barn å holde i hånda. Vi fikk også smakt stekt mais (smakte litt som popcorn) og drukket vann på den dominikanske måten (fra en plastpose som man biter hull på) og lekt bro bro brille. Alt i alt en veldig varm, spennende, lærerik og givende dag. Når vi skulle dra ble Siv Mika stående igjen og snakke med noen menn om å kaste ut Michel fra samfunnet deres og vi fikk besøk av to jenter som viste oss litt nattklubbdansing og gikk catwalk, hvor vi skulle bestemme hvem som gikk best.