Haugetun Folkehøyskole, Rolvsøy
Fredrikstad kommune
Eier: Normisjon, Region Østfold.
Adresse/sted: Soliveien 64 A, 1667 Rolvsøy.
Byggeår hovedbygg: Opprinnelig:1913. Nåværende 1966/67.
Arkitekt: Nåværende bygg: Brødrene Brynhildsen, Fredrikstad. Personal- / administrasjonstilbygg i 1992: Veine & Karlsøen.
Antall bygninger: 7.
Samlet bygningsareal: Hovedbygg: 1575 kvm, Gym-bygg: 786 kvm, Formingsbygg: 325 kvm.
Antall ansatte/ årsverk 2007/08: ca 35 ansatte, ca 20 årsverk.
Antall klasser 2007/08: 6 klasser.
Antall elever i 2007/08: 94.
Linjer 08/09: Fotball, Sang Scene Studio, Destinasjon Latin-Amerika, Opplev Hellas, Helse, Psykologi og Sosialt engasjement, Norsk for fremmedspråklige.
Evt verdifull / interessant utsmykning: Ranveig Graff: Lappeteppe i tre deler i kunstferdig utførelse. Motiv: Haugetun sentralt plassert under et kors som sender ut sine lyse stråler over hele menneskets livsløp. Bilde er plassert i personalrommet.
Maleri av Johs Førrisdal fra 1919. Motiv: Elisja og hans tjener ser Guds usynlige hær og Elisja sier: Det er flere som er med oss enn med dem. (2. Kongebok 6. 15-17)
Skolens rektorer: Ole Roaldset 1912-42, O. M. Due 1942-49, Sverre Aune 1949-60, Ola Kleiven 1960-61, Jan Iversen 1961-69, Ingar Bondevik 1969-73, Nils Svarstad 1973-84, Runo Lilleaasen 1984-89, Johan-Fredrik Soli 1989-92, Finn-Oscar Holøs 1992-95 og 1996-97. Marie Skeid 1995-96, Kai Ørebech 1997-2007, Per Morten Wiig 2007-
Folkehøyskolebevegelsen har sine røtter tilbake til den danske presten Grundtvig. Selv om Hans Nilsen Hauge selv og haugianere hadde kontakt med Grundtvig, ble det aldri noe av enkelte planer om å starte en folkehøyskole. Den første folkehøyskolen ble startet i 1864 og het Sagatun. Det var en frilynt skole. Den kristne folkehøyskolen kom i gang på Heibø gård i Heddal i oktober 1893. Skolen fikk navnet Sagavoll. Den flyttet snart til Notodden og senere til Gvarv hvor den ligger i dag. Når den kristne folkehøyskoletanken først ble lansert, ble det fort mange andre som også startet folkehøyskoler.
Slik startet det
Haugetun fikk sin begynnelse under Indremisjonens internatmøte på Larkollen Hotell i Rygge i 1911. Rektor på Viken folkehøyskole Håkon Wergeland holdt et foredrag om ”Den kostbare ungdomstid”. Det fortelles at forsamlingen ble dypt grepet og det tente en ild. Tilstede var også sokneprest i Våler Johan Martin Wisløff som da også var formann i Norges kristelige Ungdomsforbund og professor Ole Hallesby som var formann i Indremisjonen. Før de skiltes, var det avgjort. De ville be og arbeide for en kristelig ungdomsskole i Smaalenene. To ting ble gjort, det ble samlet inn hele 1200 kroner på møtet, og det ble oppnevnt en komitè til å fremme saken. Komiteen besto av formennene for de to indremisjonskretsene i Smaalenene, gårdbruker Nils Roer og Ole Jørgen Heier, i tillegg sokneprest i Tune Rudolf Bang, dr. Ole Hallesby og sokneprest Johan M. Wisløff. Komiteen var imponerende effektiv. De hadde tre hovedoppgaver; skaffe penger, lokaliteter og lærerkrefter. Målet var å starte skolen høsten 1912. Hallesby skrev betydningsfulle artikler i For Fattig og Rik som fikk stor betydning for reising av flere ungdomsskoler i tiden som kom. Han sendte også ut en brosjyre i mange tusen eksemplarer i Østfold med tittelen: ”Kristelig ungdomsskole i Borgesyssel”. Penger ble samlet inn og Frøknene Røeds Hotell i Larkollen ble leiet. O. Roaldset fra Romsdal, lærer ved Fredly ungdomsskole ble tilsatt som bestyrer. Til medlærere hadde han Ivar Gjertsen, Mysen, frk. Gudrun Gjørstad (senere fru Handeland) som husmor, og frk. Anna Huseby (senere fru Roaldset) ble handarbeidslærerinne. Det første året hadde skolen 44 elever, 24 jenter og 20 gutter. Det ble undervist i fagene religion, norsk, regning, historie, geografi, naturfag, husdyrlære, skriving, tegning, sang, havebruk samt håndgjerning for gutter og jenter. Oppholdspengene som elevene måtte betale var 10 kroner for hele kurset som varte i sju måneder. Skulle skolen fortsette, og ha livets rett, måtte det andre lokaliteter til. På et rådsmøte i Fredrikstad 3. februar 1913 møttes utsendinger fra foreningene i Indremisjonen og Ungdomsforbundet i Østfold. Her ble det fattet vedtak om å bygge, det ble laget grunnregler for skolen og forstanderskap ble valgt. Forstanderskapet hadde sitt første møte i Moss 26.mars og et nytt møte 1. april samme sted. Det var særlig to interessante tilbud om tomter, ett i Rolvsøy og en tomt i Onsøy. Det ble bestemt å legge skolen til gården Rekustad på Rolvsøy, Hans Nielsen Hauges fødebygd. Det var ingen penger i kassen og skolen hadde ennå ikke fått noe offentlig bidrag til driften. Kalkylene lød på 70 000 kroner. Det var en svært høy sum den gang. Finans- og byggekomtiè ble oppnevnt. De arbeidet forbausende raskt. 1. mai ble det første spadestikket tatt og 1. juli begynte de å reise bygget. Allerede 1. november 1913 ble skolen innviet og fikk navnet Haugetun. Det var en staslig, hvitmalt stor trebygning, strålende i elektrisk lys og med sentraloppvarming som kunne ta i mot 70 elever denne høsten.
Den første store utvidelsen
Fra nå av ble også de tidligere Larkollenmøtene lagt til Haugetun. Det fortelles at Haugetunmøtet i 1921 samlet over 1000 deltakere. Haugetun hadde hatt en betydelig tilgang av elever og skolen måtte utvide. Haugetunmøtet i 1919 samlet inn 20 000 kroner til utvidelse av skolen. I desember 1919 sender styret for Haugetun Ungdomsskole ut et opprop til innbyggere i Østfold. Elevene strømmer til skolen og de må avvise 30-40 elever på grunn av plassmangel. Skolen sendte ut et skriv med bilder av den nye bygningen med gymnastikksal m.m., og tegning av den nye rektorboligen. Planene lyktes og bygningene reist. Det nye store skolebygget inneholdt gymnastikksal med to undervisningsrom og handarbeidssal, seks elevrom og store kjellere med plass til tre- og metallsløyd. Skolen hadde nå en internatkapasitet på 120 elever. I 1921 ble det lagt ut to stipendier på kroner 200 til foreningsmedlemmer som ønsket å gå på Haugetun.
Skolen hadde nå stor gjeld og flere foreninger ga trofast til Haugetun. Et eksempel kan være at 12. mai 1922 bestemte Fredrikstad Indremisjon å bidra med kroner 2000 i 5 år til avbetaling av Haugetuns gjeld etter utbyggingen.
I 1937 ble det noe mer utvidelse med lærerboliger og det ble også gjort plass til tre griser og fire hester.
Under krigen
Krigsårene ble en turbulent tid. Da krigen brøt ut måtte skolen i all hast avbryte undervisningen og sende elevene hjem. På grunn av Greåker Fort ble krigshandlingene ganske nær. Bestyrer Roaldset og sønn unnslapp så vidt med livet i behold. Enkelte kurs ble holdt under krigen, men det var svært vanskelig. Tyskerne rekvirerte skolen ved flere anledninger både til kvinnelig arbeidstjeneste og til Hirden som samlestasjon for evakuerte finnmarkinger. Etter frigjøringen var skolen hjelpefengsel for kvinner som hadde hatt forbindelse med tyskerne. Det var nå godt synlig at skolen trengte en restaurering. Skolen var begynt å bli nedslitt og umoderne. Et stort restaureringsarbeid ble satt i gang i slutten av 1940 årene og først i 1950 årene. Det gjaldt særlig internatkjøkkenet og husstellkjøkkenet. Dessuten ble et nytt husstellkjøkken innredet i gymnastikkbygget. Dette la grunnlaget til å opprette en husstellinje i 1951.
Nye byggeplaner
I midten av 1950 årene begynte de å vurdere større ombyggingsarbeider ved Haugetun. Tankene gikk i retning av å bygge nytt. Dette ville bli kostbart og Ungdomsforbundet vegrer seg med å følge med videre som samarbeidspartner. Dette ville bli så kostbart at de ikke ville klare sin halvdel av kostnadene. Ungdomsforbundet ønsker derfor å trekke seg tilbake å overdra sin halvdel til Indremisjonen. Å drive skolevirksomhet var ikke Ungdomsforbundets primære oppgave. Derfor ble det neppe oppfattet som noe dramatisk brudd da kretsen til slutt valgte å trekke seg ut av sitt engasjement på Haugetun. Det skjedde senhøstes 1962. Da ble Østfold krets av Ungdomsforbundet løst ut med en andel så rimelig at Indremisjonen kunne greie å nyreise skolen. Andelen ble satt til kroner 200 000.
Nytt forstanderskap, styre og tilsyn ble valgt. Finansutvalg, byggekomitè og innsamlingskomitè ble oppnevnt. Brødrene Brynhildsen, Fredrikstad fikk i oppdrag i tegne ny skole til 2,5 millioner kroner. Byggetillatelsen dro noe ut, men i ventetiden gikk innsamlingen for fullt. En million skulle samles inn, resten skulle lånes. Straks byggetillatelsen var gitt midt i februar 1965, rullet gravemaskinen inn på tunet. Hovedentreprenører var Mysen-firmaet Murås og Myhre. De påtok seg også å bygge lærerboligene med plass til seks lærerfamilier i tre bygg. Da skoleåret sluttet sist i mai, ble ca 11 meter av gamlebygget, nordenden, revet for å gi plass til tverrfløya i nybygget. Det ble satt opp en provisorisk vegg i denne forbindelse. 12. juli 1966 kom den tragiske meldingen om at Haugetun brant. Det var i den provisoriske veggen brannen startet. Lykken var at ingen elever var på skolen. De ansatte som bodde i den gamle trebygningen kom uskadd ut, men mistet alt de eide. Arbeidene på det nye bygget gikk derimot sin gang. Hovedbygget sto ferdig til innvielse 20. og 21. mai 1967. Da var det stor fest med mye folk og kjente gjester. Av de som var med kan vi bl.a. nevne Fredrik Wisløff, kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik og biskob Johannes Smemo. Det bør også nevnes at formann i styret under byggeperioden var Søren Monsen, formann i byggekomiteen var Ragnvald Stene Johansen. Rektor i denne epoken var Jan Iversen. Skolen gikk sin gang også i byggeåret, utrolig nok, men med en redusert flokk på 61 elever. Nybygget kostet med inventar, parkanlegg og lærerboliger, bort i mot fire millioner kroner.
Det gikk ikke mange årene før planer om nytt gymnastikkbygg og sløydbygg ble lansert.
I 1982 kunne det nye gymnastikkbygget tas i bruk. Gymnastikksalen blir kombinert med møtesal for større arrangement, men bygget har også lokaler til sang og musikkundervisning og et lite kapell. Et nytt verkstedbygg med bl.a. sløydsal og garasjer kom også snart på plass. Leder for dette byggearbeidet var Knut Funderud. Nils Svarstad var rektor og formann i styret var Erling Danielsen. Lærerboligene ble bygd i 1967 og noen i 1985.
Ny administrasjonsfløy
I 1990-1991 ble det planlagt og satt i gang arbeider for å reise et tilbygg i bakkant av skolen mot vest. Det skulle romme et personalrom og kontorplasser til lærerne, til inspektør og administrasjonssjef. Dessuten ble det et rekvisitarom med kopimaskin, fax og noe arkivplass. Bygget ble ferdig til bruk i 1992 og er på 205 kvm. På personalrommet henger et flott kunstverk gitt av Marker Sparebank. Det er et bilde utført i lappeteknikk i tre deler laget av Ranveig Graff 1996. Motivet er laget spesielt til Haugetun og vi finner også Haugetun sentralt plassert under et kors som sender ut sine lyse stråler over hele menneskets livsløp.
Skolens drift
Midt på 1980 tallet, i Runo Lilleaasens tid som rektor, valgte skolen å satse på unge elever. Det vil si elever som kom rett fra ungdomsskolen. Et samarbeid med Cicingon og Haugeåsen ungdomsskoler gjorde det mulig at Haugetuns elever kunne forbedre sine karakterer fra ungdomsskolen.
I denne tiden hadde skolen også et spesielt opplegg for psykisk utviklingshemmede. Det var et tilbud som gikk over to år.. De unge psykisk utviklingshemmede skulle ha et botreningstilbud slik at de lettere kunne flytte fra hjemmet og til sin egen bolig. Haugetun hadde en egen treningsleilighet som ble benyttet. Dette tilbudet var til gjensidig nytte og glede både for de friske og for de utviklingshemmede. Tilbudet måtte innstilles når HVPU-reformen ble ansett fullført.
Skolen hadde også en rekke utenlandske elever i denne tiden. Man forsøkte å holde antallet på omkring 10 prosent av den totale elevmassen. De fleste kom fra Sri Lanka, men også andre land og verdensdeler var representert. Det ble på den måten et fargerikt fellesskap.
Etter ”Reform 94” i den offentlige skolen ble alle elever garantert plass i den videregående skolen. For Haugetun som hadde profilert seg som skolen for 16-åringer, var dette begynnelsen til slutten som 16-årsskole. Elevgrunnlaget endret seg og skolen måtte omstille seg til eldre elever. Haugetun valgte å endre aldersgrensen til 18 år. Dette ble gjort over tre-fire år i stedet for å kutte alle bånd til 16-åringene fra det ene til det andre året. Skolen hadde ikke vært inne i 18-19 års-markedet på mange, derfor var mange spent på om skolen ville få søkere nok. Hensynet til økonomien var tungtveienede for å ta endringen over tre år. Snuoperasjonen startet i 1999 og skolen klarte seg overraskende bra.
Haugetun har tre ulike typer fag: fellesfag, linjefag og valgfag. Fellesfagene er obligatoriske for alle elevene uansett hvilken linje de går. Disse fagene har variert gjennom årene og de er blitt færre etter hvert. I skoleåret 2005-2006 undervises det i kristendom, eller Tro og Liv som det kalles, samtidsorientering, globalt vindu, og sang. Fellesfagene utgjør fire timer i uka. Linjefagene er knyttet til den linjen de går og utgjør ca 15 timer i uka. Valgfagene har de tre ganger i uka à 2 timer. Skoleåret er delt i 3 valgfagsbolker. Aktuelle fag: Ballspill, bowling, drama, filmkroken, filosofi, forming, foto, friluftsliv, golf, høy puls, jogge-gruppe, kaker og mat, keramikk, kor, gresk, førstehjelp, psykologi, ridning, skriveverksted, sløyd, spansk, squash, smykkeverksted, støttekontaktkurs, volleyball, tennis, årbok.
Tidligere var det ofte en skoletur hvor hele skolen reiste sammen. De senere årene har skolen organisert turene som linjeturer. Da blir turene mer faglig rettet. Skolen har følgende linjer i 2005-2006: Fotball – de reiser til Danmark og La Manga i Spania på treningsleirer. Destinasjon Latin-Amerika reiser til Spania på spåktrening og til Guatemala (tidligere har de også vært i Ecuador og Bolivia.) Linjen fokuserer på nord-sør-spørsmål. Opplev Hellas reiser to ganger til Hellas, en gang til fastlandet og en gang til de greske øyer. De lærer om gammel og ny kultur i alt sitt mangfold. Norsk for fremmedspråklige er et tilbud til utenlandske elever til å lære norsk språk og kultur. De reiser noe i Norge og Norden. Helse, Psykologi og Sosialt engasjement har tilbud til de som er interessert i helse og sosialfag. Linjeturen går til ”fristaden Christiania” i København og til Roma for å lære noe om hvordan storbyer løser sine sosiale utfordringer. Sang Scene Studio driver mye med sang i ulike former. De har konserter, turneer, CD innspilling og lærer noe om formidlig gjennom sang, og noe lyd tilknyttet vårt eget studio. Linjeturen går til London hvor de opplever musikaler, konserter, omvisning på et av Londons musikkakademier og mye mer.
Restaurering av internatene
På et ekstraordinært kretsårsmøte på Haugetun 23. september 2000 ble det blant annet vedtatt at det skulle settes i gang en innsamling til og renovering av internatet på Haugetun. Den totale kostnadsrammen var beregnet til vel 3 millioner kroner. Men skolen måtte gjøre dette også mens skoleåret gikk sin gang. Derfor ble det planlagt å gjennomføre utbyggingen i takt med hva økonomien ga rom for, og at skolen skulle gå sin gang. Dusj og wc på rommene var et sterkt ønske. Det ble tatt fire dobbeltrom som ble delt i to og laget dører fra tilstøtende rom. Dermed ble det 8 dobbeltrom som fikk nye bad tilknyttet rommet. Fire nye dobbeltrom ble gjort om til enmannsrom med dusj og toalett på rommet. 20 elevplasser har nå eget bad. Disse arbeidene ble sluttført i august 2003 til skolestart. Det er også laget 10 nye dusjer med låsbar dør, og toalettene er oppjustert. Resten av rommene blir også utbedret med nytt gulvbelegg, nye vasker, skap, senger og maling. Med en god del dugnadshjelp er kostnadene betydelig redusert. Renoveringen fortsetter i 2006. Restaureringen har redusert internatkapasiteten fra 102 til 86 sengeplasser. Skolen har planer om å legge til rette for å ta i bruk også andre boligarealer til internatbruk ved behov. Det er snart også byttet vinduer i hele bygget. Det står igjen noen store vinduer i undervisningsfløya. Leder for dette byggearbeidet har vært administrasjonssjef Stein Holt.
Skolens personale og økonomi
Skolens personale er nøkkelen til god drift. Den innsatsen som legges ned betyr mye for skolens renomè og videre drift. Skolen har i skoleåret 2005-2006 ca 20 årsverk fordelt på 34 personer. For å klare skolens driftsutgifter har skolen måttet få flere inntektskilder. Staten dekker nesten hele lønnen til lærerne, vaktmester, halv kontorsekretær og rektor. Alt som har med internat, miljø og kjøkken, må skolen skaffe penger til selv gjennom elevbetaling og andre inntektskilder. I 1994 ble Haugetun Catering startet for å skaffe skolen flere inntekter. Senere er også Haugetun Lydservice lagt inn under samme AS og har bidratt til økte inntekter for skolen. Av et budsjett på 12-13 millioner dekker staten ca 60-65 prosent. Skolen er derfor helt avhengig av å drive tilleggsvirksomhet. Haugetun har også en betydelig utleievirksomhet på sommerhalvåret. For 2006 er det planlangt brutto omsetning på 1,3 millioner på utleiedriften. Haugetun driver også med en del kortkursvirksomhet. Det kan være f.eks alt fra babysangkurs, bibelkurs og slektsgranskning til reisekurs, formingskurs og korseminar.