”Det er noe av det morsomst vi har vært en del av” var konklusjonen når Grøt skulle evalueres.

161112-familiedag-pa-haugetun-folkehogskole-184Nå rydder vi scenen for lys, lyd og rekvisitter, og det er tid for å reflektere litt over tiden med teaterarbeid. Vi kjenner at vi nå må komme ut av vår boble, og tenke over hva dette virkelig har gitt oss.  Sang scene studio har hatt en spennende periode sammen med Dessirèe U. Grandahl som ledet oss inn i forestillingen «Grøt». Dette var ingen kjent forestilling for noen av oss. Grøt heter originalt Porridge og er skrevet av Craig Hawes. Stykket er oversatt og tilrettelagt av Desirèe Ulvestad – Grandahl , som også var vår produsent.

Dette er en musikal-kriminal-komedie. Hvis du tar en god bunke av kjente eventyrfigurer og hendelser og kaster dette i en stor gryte….ja, da får du spenning, humor og fart. Barn fra 5-6 år kan sikkert kjenne igjen mange av figurene og kose seg med historien, de større barna får med seg ennå mer av humoren og handlingen og voksne får med seg det som ligger mellom linjene….så noe for alle rett og slett.

Hvem visste at Gullhår var ei tøff jente som ikke var redd for noe og sammen med Smørbukk og privatdetektiv Jon Blund kaster hun seg ut i et mysterie!? Hvem kunne tro at de tre bjørnene nå drev en millionbedrift hvor de solgte grøt i alle varianter? Og hvem kunne tro at Bamsefar var en mafiaboss? Ingen i grunnen – men her i dette stykket er alt mulig! Og kommer politiet til å ordne opp i dette rotet? Ja, bare hvis de klarer å finne seg selv!

Her er det masse tøys, spenning og fengende musikk!! Grøt er en krim-komedie som gjør vei i vellinga !!

Forestillingene var lagt ut, vi skulle ha en uke med fremføringer. Det skulle komme ca. 800 stk. å se på, alt fra de minste på barneskolen til foreldre og gjester på foreldredagen, så det var bare å åpne manus og starte arbeidet.

For å komme inn i dette stykket, måtte vi rett og slett glemme å ta oss selv så høytidelig. Klassen var på vei ut av komfortsonen, men dette dro det på et helt nytt nivå i stormfart. Vi måtte jobbe oss fram til tullete rollefigurer, og leve oss inn i replikker og poenger som virkelig fikk oss til å gapskratte. Spennende var det også når vi begynte å kle karakterene med ulike dialekter, ja vi har ledd til tårene har trillet.

Så var det flerstemt sang, dans og koreografi. Vi følte vel virkelig at beina stod klistra i golvet, og at stemmen helt hadde forsvunnet i kaoset med å få ting til å henge sammen. Utbrudd som; – nei, nå var jeg for sen, – der skulle jeg ha vært, – skal det ikke komme en kommentar her? – hvorfor står du der nå? – det er vel ikke riktig hatt? – jeg hører ikke hva du sier.

Desirèe måtte også minne oss på; – front mot publikum, – hva kan du gjøre for at karakteren din skal bli tydeligere? – danser dere nå, eller er dette ment som en rolig forflyttning? – dette blir bra om dere snakker tydelig, synger ut, og overdrivbevegelsene, det blir aldri for mye! Ja, om vi måtte være tålmodige, så krevde det virkelig tålmodighet av Desirèe – og det hadde hun i bøtter og spann. Alltid full av energi og tilbakemeldinger som førte oss videre. Vi hadde en god følelse av å jobbe sammen som et team.

Hva har vi lært i denne perioden?

  • Hvordan gå inn i roller som vi kan identifisere oss med, men også er helt ulike oss selv.
  • At det krever mye tid, energi og vilje å jobbe fram en forestilling.
  • Jobbe hardt og målrettet, samtidig ha det gøy og le av oss selv.
  • Samarbeide, oppmuntre og hjelpe hverandre til å bli best mulig.
  • Vi ble bedre kjent med hverandre, og sterkere som klasse.
  • Å stille opp for hverandre.
  • Ta ansvar for ekstraøvinger.
  • Ta til oss råd og veiledning.
  • Pugge og memorere replikker.
  • Å forholde oss til ulikt publikum.
  • Stemmebruk på en scene.
  • Vi har lært å trives på scenen.
  • Å få dans og flerstemt sang til å fungere sammen.

Dette er noe av det vi sitter igjen med, og for noen av oss var det første gang vi var med på å sette opp en forestilling. Disse erfaringene vil vi ta med oss videre når vi skal jobbe med formidling av musikk. Og ikke minst huske at det er ganske tilfredsstillende å tørre ta noen steg ut av komfortsonen, selv om det kan virke litt skremmende. Dette har vi vokst mye på, og det er noe av det morsomste vi har vært en del av!