Idag var det tid for avreise fra Den Dominikanske republikk, turen fortsatte mot Haiti.

Vi var forberedt på en lang busstur, men vi kom til å få både mat, kald drikke og mye air condition så det kom til å gå fint. Da vi kom til grensen mellom den dominikanske republikk og Haiti begynte vi å merke forskjellen på de to miljøene. Fattigdommen ble mer fremtredende jo nærmere vi kom Haiti, noe vi forsåvidt var forberedt på og flere hadde derfor spart på maten vi fikk på bussen slik at vi kunne gi det videre til menneskene på grensa.

Etter at alt av passkontroller var gjennomført kjørte vi videre innover Haiti og ble møtt av en fantastisk natur. Høye fjell, trær og planter som sto tett i tett, og ulike landsbyer. Det var stor forskjell å kjøre gjennom hovedstaden i den dominikanske republikk  og gjennom disse landsbyene. Husene var fargefulle, men i dårlig stand. Mange var uferdige, eller nedslitte. Gatene var støvete og fylt med søppel, og menneskene som bodde her kikket etter oss med usikkerhet i blikkene sine.

Cap Haitien var byen vi skulle være i, men jeg tror ingen var forberedt på at det skulle være et så slumområde som det var. Gatene strømmet med mennesker. Langs gaten, på mopeder, i biler, på lasteplaner, alt som var. Det fløt søppel over alt, noe som er et tegn på at samfunnet ikke funker som det skal.

Vi ankom hotellet på kvelden, og jentene fordelte senger på sovesal mens guttene lå på eget rom. Etterpå ble det middag, der det ble servert kylling, ris, bønner og platanos. Det ble en rolig kveld, og mange la seg tidlig etter en lang reisedag. På sovesalen til jentene var det utsikt over hele byen, men det var helt mørkt ute så vi kunne ikke se noe. Dermed var vi spente på å våkne til soloppgang dagen etter og å få se byen i lys.