hidtnolaDa vi ankom hotellet Holiday Inn i New Orleans var klokken langt på natt og vi var alle veldig slitne men spente på det nye hotellet vi skulle bo på. Hotellet var lett gjenkjennelig med byens største klarinett oppover langs hotellveggen. Resepsjonen som møtte oss var lys og veldig stilfull, og vi ble møtt med et smil og høflighet selv om klokken var langt over vanlig innsjekkingstid.

Vi fikk nøkkelkortene til rommet og tok heisen opp til 14 etasje. Vi låste opp rommet og kom inn til et veldig stort rom med to digre dobbeltsenger! Etter en liten sjekk inne på rommet fant vi ut at vi hadde både baderom og balkong som ble satt veldig pris på.

Holiday InnFrokosten på hotellet ble servert fra klokken 07.00 – 09.00 AM. Hvor vi hadde mye forskjellig å forsyne oss med, alt fra, frokostblandinger med melk, frukt, små kaker, grøt, ristet brød, egg og bacon. Frokosten var bra og smakfull. Etter frokosten kunne vi gå ut til bassenget og nyte solen og varmen litt ( noen mer enn andre ) før vi gikk ut i gatene og shoppet.

New Orleans var totalt forskjellig fra New York! Den største forskjellen var varmen! Vi gikk i fra nesten minusgradert og regn til nærmere 30 varmegrader og sol. Det var ikke like mange skyskrapere som i New York og veiene var heller ikke like humpete i »the big apple».

DSC03698

 

Vi gikk 2-4 personer sammen alltid fordi vi hadde hørt mye om at New Orleans er byen med mest kriminalitet og mord i hele USA så lærerne hadde gitt oss beskjed om å gå mange sammen. Vi følte også veldig på redselen for å bli ranet, så veskene ble nok bedre passet på da en i New York, hvor vi følte oss veldig trygge. Det første møtet med byen var skremmende, vi følte oss beglodd da blikket deres var alltid festet på bryst eller skritt. Dette var veldig ubehagelig og man følte seg nesten som en fersk biff! Vi så, og hadde et par nær kontakter med skumle menn som ikke var noe hyggelig.

DSC03835Vi kjente det veldig på kroppen at tempoet i New Orleans var mye mere avslappet og rolig. Og dette ble satt pris på av slitne kropper. Vi kunne ofte høre live jazz musikk fra barer, restauranter og parker. Dialekten var av og til litt vanskelig å forstå også, så vi brukte nok litt tid og noen »HÆ?» før vi forstod hva som ble sakt. I butikkene var de ansatte mindre høflige ,de kom ikke bort til deg med en handlekurv og spurte om hvordan du hadde det og om du trengte hjelp slik som vi var vandt til i New York. Man følte seg »sett ned på» av folk, siden mange så på deg med en foraktelig mine. Og vi så mange damer i dristige undertøy på gatene som »reklamerte» for strippeklubben de jobbet for i Bourbon Street.

DSC03854Men alt dette ble og føltes bedre etter den første dagen. Vi ble på en måte vant til at folk stirret på oss og ofte sa »Hey! Sexy girls, come inside!» dette var noe vi bare overså. Hvis vi bare smilte og passet på oss selv så ble vi veldig vant til byen, varmen, folkene og skikkene. Vi merket fort at hvis du var veldig høflig til alle du møtte ble hele opplevelsen av folkene i byen forvandlet seg fra sure og negative folk til smil og høflighet tilbake. En ting er helt sikkert det var og er en helt spesiell by med mye å by på som definitivt burde oppleves en gang i livet! Og jeg vet at jeg vil tilbake.