Nå som et halvt år er gått og 2016 er bak oss, så kan vi kanskje være enige om at vi skal sette pris på de øyeblikkene og de opplevelsene vi blir gitt. Plutselig så er man i 2017 også skjønte man egentlig ikke helt hvor 2016 ble av. Jeg kan i hvert fall gi en liten oppsummering på vårt første halvår på SSS- linja på Haugetun og hva disse erfaringene har gjort med meg.

Vi startet året med å dra til Sverige på hytta til Linken. Vi var vel ganske spente på hvordan dette skulle hjelpe vårt nye klassemiljø, spesielt meg. Jeg bor ikke på skolen, men hjemme. Det å sove over med klassen er som min ”folkehøgskole”- tid. Ingen av oss er sånn skikkelig sjenerte så vi var jo ikke totalt ukjente likevel. Vi sang en del, spiste litt, gikk på tur, spilte brettspill og ikke minst – ”Buzz” på kvelden. Vi delte inn i lag og var klar for å vise vår kunnskap om sport. Ja, musikklassen i sportsquiz. Vi stopper der. Vi dro til Gøteborg på vei hjem for en liten shopping- og musikaltur. Etter et par runder rundt parkingsområdet, så fant vi endelig en parkeringsplass for buss og tok beina fatt mot ”Artisten”. Vi skulle delta på en dansetime med litt ”Thriller” og se på en musikalklasse. Vi ble helt satt ut hvor dyktige disse musikalelevene var. Vi sluttet ikke å snakke om det på en liten stund. Kanskje noen av oss fortsatt husker den sangen de sang på den øvingen vi så på? Neste destinasjon var Göteborgsoperan. Hair. For min del så var dette min første musikal. Det var storslagent og det er noe jeg kommer til å huske i lang tid framover. Vi merket at vi hadde gått hele dagen, og hatt en lang dag med engang vi satt oss i hvert vårt bussete etter forestillingen var ferdig. Utslitt. Stille. Noen sov. Andre skulle ønske de hadde mobildata i Sverige også. Andre sendte melding til pappa med stor takknemlighet for å ha byttet abonnement til FRIHET så man kunne snappe hvert eneste geotag. Det å faktisk dra på tur, oppleve ting og være rundt hverandre et par døgn var viktig for at vi skulle starte å bli mer komfortabel med hverandre. Men da vi trodde vi var komfortable med hverandre, så kan vi trygt understreke at det var feil. For en dag kom Desirèe på besøk.

160926-sss-over-pa-grot-pa-haugetun-folkehogskole-3

Grøt. Eventyrkarakterer. Mafia-boss. Flere roller hver. Ingen av delene ringte en bjelle hos oss. Disse stikkordene var jo helt absurde. Manuset var 50-60 sider langt og jeg begynte å bite negler. Jeg har ikke bitt negler siden barneskolen. Jeg har aldri vært borti noe som ligner teater før og å lyve er jeg også veldig dårlig på. Så hvordan kunne jeg da selge en karakter, faktisk tre karakterer, når jeg ikke kunne selge en løgn om hva jeg spiste på brødskiva til frokost engang? Alle disse tankene surret rundt i hodet mitt, men så kom en tanke som jeg tenkte i sommer. ”Hopp i det. Du får en erfaring ut av det uansett”. Siden da ble alt litt enklere. Øvingene startet og presset med å kunne manus ble sterkere. Vi var ganske umotiverte mange dager på øving både på dagtid og kveldstid.  Så midt i onde planer, oppskriftsbok og Dagros forsvinnelse så fant vi vår overlevelsesmekanisme. Vi tullet med manuset på øvingene til at det ble såpass morsomt at Desirèe valgte å ta noe av det med i selve stykket. Jeg har ikke ledd så mye og lenge på en god stund, så det var vel et klokt valg det. Kveldsøvingene var der vi ble komfortable med hverandre. Det var der det sa klikk. Når ingen regissør stod og så på hvert eneste skritt og lyttet til hvert eneste ord, eller når læreren motiverer oss til mer energi på mandagsmorgenen. Det var bare oss. Vi kunne være litt overdrevne og tullete. Det ga resultater. Stykket var ikke helt komplett før samme uke som det var premiere egentlig. Hver forestilling hadde sin feil ved det og ikke èn gang gikk alt som smurt. Etter ”Drømmested” var ferdig og vi stod i hver vår posering på foreldredagen, var det som 10 kg var løftet av skuldrene mine. Alt av arbeid som var lagt i det hadde hatt sitt øyeblikk til å skinne på scenen, og det var ingenting mer å gjøre med stykket. På det tidspunktet var vi alle ganske slitne etter alle forestillingene, kveldsøvingene og alle de onde planene om grøtfabrikken som skulle jevne skogen med jorden.

161028-sss-over-til-musical-pa-haugetun-folkehogskole-7
Arbeidsuken traff sterkt mandagen etter. Det motsatte av fri er vel jobb? Og det motsatte av motivasjon er vel å jobbe gratis? Nei da. Joda. Nei da. Joda. Med mindre det er for et veldedig formål så klart. Den erfaringen ga meg en jobb så jeg er vel ikke den som burde komme med sarkasme her nå. Da fikk vi en uke borte fra hverandre så vi kunne fordøye alt vi hadde gjort de siste ukene. Å sette en ordentlig strek på en måte. Gjøre noe annet. Vi kunne også da dele tilbakemeldingene vi hadde fått av foreldrene våre om stykket og snakke om det sammen.

161108-sss-med-forestilling-pa-haugetun-folkehogskole-159
Da vi var tilbake på skolen var det kun 2 uker til LT, så vi måtte starte planleggingen. Det endte med bokstavfest. Det vil si at man skal kle seg ut som noe som begynner på din forbokstav. Jeg, Sandra, kledde meg ut som en sim fra Sims. Du forstår konseptet? Bra. Maten ble tikka masala, min favoritt, og desserten ble sjokolademousse. Aktiviteter på både dag og kveldstid holdt oss gående og dagen var over på 2 sekunder. Tiden flyr når man har det gøy (stressende). Men dagen før denne begivenheten dro vi til tigerstaden for å se på ”Nøtteknekkeren” på operaen. Vi fikk så klart billetter til den balkongen høyest oppe, på første rad. Ja. Jeg håpet på at de hadde et sikkerhetsbelte i de setene, fordi jeg følte jeg ble dratt over kanten. Det verste var vel de rastløse menneskene som skulle se på balletten sammen med oss. De gikk ut og inn hele tiden. Og hvem må reise seg opp og se rett ned over kanten hver gang de skulle forbi? Hint: Jeg. Men balletten var så vakker og jeg blir aldri lei ”Nøtteknekkeren”. Det hjalp litt på julestemningen.

161203-lordagstreff-og-undervisning-med-sss-pa-haugetun-folkehogskole-18

Siste tirsdagen før juleferien hadde vi lydprøve i kirken. Vi hadde øvd oss i hjel på noen julesanger som vi sang på julegudstjenesten dagen etter. Å synge i kirken er alltid så gøy på grunn av akustikken. Klangen er så perfekt at man skjønner det er Guds hus. To dager senere sang jeg på julefrokosten. ”Nord-norsk julesalme”. Det var første gang jeg hadde stått helt alene og sunget en sang foran skolen. Det var skikkelig nakent. Men også fint å få gjort, få den erfaringen. Det er lett å stå med andre, men er du alene, så er du alene og. Veldig. Det eneste du har da er beina å løpe av scenen med. Vi så alle hva som skjedde med Mariah Carey på nyttårsaften, det var bare ikke pent. Dette skjedde ikke med meg heldigvis, selv om det hadde vært god underholdning for de andre. Men denne opplevelsen var jeg glad jeg avsluttet året med. Det å kunne få stå alene med en sang er en erfaring jeg ønsket og som også er en stor grunn til at jeg søkte meg på Haugetun i utgangspunktet.

Selv om det har vært et innholdsrikt år med mange nye opplevelser og erfaringer, så kan jeg nesten ikke vente hva 2017 har å by på. New York, turnè og låtskriverkurs er noen fine stikkord. Og med det, så kan vi ta godt imot 2017 og alle de minnerike opplevelsene vi skal oppleve sammen i år.